Esse est percipi

 

For to hundre år siden så den engelske biskopen George Berkley hvordan «den nye vitenskap» og industrialiseringen drev frem en materialisme som gjorde gudstanken overflødig. Som motstykke til denne nye materialismen satt han frem tesen om at tilværelsen er vår oppfatning av den (esse est percipi). Verden er ikke annet enn en flom av bilder som foldes ut i vår bevissthet. Biskop som han var, hevdet Berkley selvfølglig at «prossesoren» som drev tilværelsen frem var Gud selv. Materien er derfor ikke det egentlig virkelige, og mennesket kan ikke sette sin lit til materielle ting.

 

I vår tid er den materialismen Berkley fryktet på vei mot sin egen undergang. Sekundærnæringer har erstattet primænæringer. Tungindustri har blitt tegnindustri, råvarer har blitt software. Med andre ord; vi har beveget oss fra en industribasert modernitet til en postindustriell ustabil tilstand der den verden vi ser og opplever formes av avanserte kommunikasjonsformer. Om vi ikke er helt på nivå med The Matrix ennå, så blir i hvert fall grensen mellom materie og (om jeg kan kalle det) ånd forstyrret kraftig. Vi vet ikke riktig hva som er hva. Denne forvirringen kan blant annet ses i alle de nye former for religiøsitet som har dukket opp i vår tid. Verden oppfattes og tolkes gjennom softwareprodukter og informasjonskanaler hvis viktigste materielle bestanddel er signaler og elektroner det blotte øye ikke kan se, men kun erfare via teknologi som omgjør signaler og elektroner til tegn og symboler på en skjerm. Helt uvitenskaplig sagt så er det ikke så lang vei fra å erfare det umulige i å ringe med en mobiltelefon til en person i Kina, og det å erfare kraftens nærvær på Märthas engleskole. Begge deler er komplett uforståelig, men det funker.

 

Den postindustrielle flukt fra materien har fått sine konsekvenser. Folk glemmer hvordan det er å leve som materie. Man glemmer kroppen. For å komme i kontakt med dette glemte må man kjenne på smerte, lyst, frykt. Har jeg en kropp? Hvem er jeg?  For å finne det ut må man må kutte seg til blods, man må ha så mye sex som mulig, man må drive ekstremsport. Ikke alle våger å gjøre alt, men tendensene i samfunnet er klare. Det har aldri vært mer psykiske problemer blant ungdom, og hva som er «normalt» begynner å bli vanskelig å definere.

 

Kristendommen er en genuint materiell religion. Kristus vår Gud er sant menneske. Han viser oss sann menneskelighet, sann kroppslighet. Han tar vi imot hver søndag i materien, i brød og vin. Uten nostalgi vil dette materielle uttrykk riste av seg all usann åndelighet. Brødet og vinen gir møkk under neglene. Noen må innhøste druene, noen må treske kornet. Sann teologi er derfor materiell, og kan ikke utformes ved skrivebordet – evt. ved datamaskinen. Koblingen mellom materie og ånd går gjennom Gud selv, ved at Han selv har blitt en kropp.

 

fr. Johannes

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s