De dødes demokrati

 

”Den nasjon som ikke er bevisst sin fortid, har heller ingen fremtid”, skal Winston Churchill visstnok engang sagt.  Uten en bevisst fortid, mister vi identitet.  Det ser vi på slektshungrige amerikanere som drar til Europa for å spore opp sine familiære røtter, som på mennesker som av en eller annen grunn har mistet hukommelsen. Mye av helbredelsesprosessen går ut på å gjenfinne den de var og er.

 

Kirken har også en identitet som er knyttet til fortiden.  Denne identiteten blir bekreftet når det leses i fra Den hellige skrift – Bibelen under gudstjenesten.   Den hellige historien gir oss en identitet fordi den knytter Kirken til våre fedre og mødre.  Vi kjenner dem ved navn: vår tipp, tipp, (etc), tippoldefar het Abraham.  Med i slekten hører profeter som Jesaja, Daniel og Johannes Døperen, konger som David og Salomo den kloke. Urokråker finnes det blant heltene i slekten vår; tenk bare på Makkabeerbrødrene… Heltemodige kvinner med ben i nesen, er familien full av: som Sara, Rut, Esther og Judit – for ikke å snakke om vår nærmeste: Jomfru Maria.

 

I slektstreet finner vi og apostler som Johannes, evangelister som Matteus, martyrer som Stefanus og Justin, lærere som Athanasios, Kyrill og Ambrosius, eneboere som Antonius, munker som Benedikt, misjonærer som Augustin, mystikere som Julian av Norwich.

 

De gangene Kirken har mistet bevisstheten om dette slektsforholdet, da har det gått galt.  Da har Kirken mistet sin karakter, og fremstått som noe annet enn det den er kalt til å være: en slekt, et folk som bærer med oss et budskap om Gud, slik han har gjort seg kjent i Sønnen Jesus Kristus; alt for å gi oss som har Adam og Eva til stamfar og stammor vårt tapte liv og frihet tilbake. 

 

Slektstilhørighet og bevissthet om felles budskap, kalles Tradisjonen.  Den engelske forfatteren G.K.Chesterton kaller Tradisjonen ”De dødes demokrati”, fordi når Kirken tar nye avgjørelser som gjelder nåtid og fremtid, skjer dette i bevissthet om hva som allerede er trodd og holdt for sant – og i overensstemmelse med dette.  Med tilhørighet i fortiden går Kirken fremtiden i møte, men med evigheten som mål.

 

 

Fr. Erik Andreas

Advertisements

4 responses to “De dødes demokrati

  1. Tilbakeping: Über alles? « Patriarken·

  2. Tilbakeping: Alle veier fører til Rom « Konvertittbloggen·

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s